Friday, January 2, 2015

နုုိဗယ္ဆုုမွ တယ္လီေနာသုုိ႔ ေနာ္ေ၀-ျမန္မာဆက္ဆံေရး

The Voice Daily, 
(ဒီဇင္ဘာ ၄ ရက္။ ၂၀၁၄။)

ေနာ္ေ၀းဘုုရင္မင္းျမတ္နဲ႔ ၀န္ၾကီးေတြ၊ စီးပြါးေရးလုုပ္ငန္းရွင္ေတြပါ၀င္တဲ့ ကုုိယ္စားလွယ္အဖြဲ႔ၾကီးတခုု ဒီသတင္း ပတ္အတြင္း ျမန္မာနုုိင္ငံ ဆီေရာက္ေနပါတယ္။ သမၼတဦးသိန္းစိန္၊ အတုုိ္က္ခံေခါင္းေဆာင္ ေဒၚေအာင္ဆန္းစုုၾကည္ တိုု႔နဲ႔ေတြ႔ဆံုုတဲ့အျပင္ ရန္ကုုန္တကၠသိုုလ္ဘြဲနွင္းသဘင္ခန္းမမွာလး ေနာ္ေ၀းဘုုရင္က မိန္႔ခြန္းေျပာၾကားခဲ့ပါတယ္။


ျငိမ္းခ်မ္းေရးလုုပ္ငန္းစဥ္ေတြမွာ ထဲထဲ၀င္၀င္ကူညီေပးေနတဲ့ ေနာ္ေ၀းအစိုုးရဟာ ေက်းလက္ေဒသ လ်ွပ္စစ္မီးရရွိ ေရး၊ လူငယ္ေတြအတြက္ ျငိမ္းခ်မ္းေရး ပညာသင္ဆုုေပးေရးေတြကိုုပါ ထပ္ကူညီေပးမယ္လိုု႔ ေနာ္ေ၀းဘုုရင္က ေျပာပါတယ္။ ဒါ့အျပင္ ပုုဂံဖက္က ေရွးေဟာင္းအေမြအနွစ္ထိမ္းသိမ္းေရးကိစၥ၊ အင္းေလးကန္ဖက္က သဘာ၀ ပတ္ ၀န္းက်င္ထိမ္းသိမ္းေရးကိစၥေတြကိုုလဲ ေနာ္ေ၀းဖက္က ကူညီဖုုိ႔ရွိေနပါတယ္။

ျမန္မာနုုိင္ငံဆီတကူးတကာ့လာျပီး ဒီလုုိအကူညီေပးေနတဲ့ ေနာ္ေ၀းအစိုုးရဟာ ေနာ္ေ၀းမွာေရာက္ေနတဲ့ ျမန္မာေတြ ကုုိေကာ ဘယ္လိုုမ်ားအကူညီေပးထားပါသလဲ။ မုုိင္ေပါင္း ၅၀၀၀ ေက်ာ္ေ၀းတဲ့ ဟုုိး-ေျမာက္၀င္ရုုိးစြန္းနားက ေရခဲ ေတြဖုုံးလြမ္းေနတဲ့နုုိင္ငံဆီ ျမန္မာနုုိင္ငံသား ၃၀၀၀ ေက်ာ္ ဘယ္လိုုေရာက္သြားတာလဲ။

ဘာေၾကာင့္ ေနာ္ေ၀း ေရာက္သြားၾကတာလဲ 

အမွန္တုုိင္း၀န္ခံရရင္ ေနာ္ေ၀းကိုုေရာက္ေနတာ ၁၅ နွစ္ခန္႔ရွိေနျပီျဖစ္ေပမယ့္ ဒီလုုိေနျဖစ္လိမ့္မယ္လိုု႔ ဘယ္တုုန္း ကမွ စိတ္ကူးမယဥ္ခဲ့ဖူးပါ။ က်ေနာ္တုုိ႔ေက်ာင္းသားဘ၀က နုုိင္ငံျခားထြက္ ပညာသင္ဖုုိ႔စိတ္ကူးယဥ္ခဲ့တာက အဂၤ လန္၊ ျပင္သစ္၊ ဂ်ာမဏီ၊ အေမရိကန္၊ ဂ်ပန္ေပါ့။


ဒါေပမယ့္ တကယ္တန္းေရာက္မဲ့ေရာက္ေတာ့ တခါမွ စိတ္မကူးခဲ့ဖူးတဲ့ ေနာ္ေ၀း။ ေသခ်ာတာကေတာ့ ေရွ့မွာေျပာ ခဲ့သလုုိ ေက်ာင္းသားဘ၀နဲ႔ ပညာေတာ္သင္ဖုုိ႔ေရာက္သြားျခင္း မဟုုတ္ပါ။ ေက်ာင္းသားဘ၀မွာ သမုုိင္းေပးတာ၀န္ အရ ၀င္ပါခဲ့ဖူးတဲ့ ၁၉၈၈ ရွစ္ေလးလုုံးအေရးေတာ္ပုုံၾကီး ျဖိဳခြဲခံရမႈေနာက္ဆက္တဲြ ရလာဒ္တခုုအေနနဲ ႔ေရာက္သြား တာမ်ဳိးသာျဖစ္ပါတယ္။ 

ေသနတ္နဲ႔ ပစ္ေနသူေတြကိုု ငါးစပ္နဲ႔ေအာ္ျပီး ဆႏၵျပေနလုုိ႔ကေတာ့ ထပ္ေသဖုုိ႔ပဲရွိတယ္။ ဒါးဒါး ခ်င္း၊ လွံလွံျခင္း တုုန္႔ျပန္မွရမယ္ဆုုိတဲ့ စိတ္ကူးေတြနဲ႔ တကၠသိုုလ္ေက်ာင္းသားလူငယ္ေတြ ေထာင္နဲ႔ခ်ီျပီး လက္နက္ကုုိင္ေတာ္ လွန္ေရးလုုပ္ဖိုု႔ ေတာခုုိခဲ့ပါတယ္။ ေက်ာင္သားတပ္မေတာ္ ABSDF ဆုုိတာကုုိဖြဲ႔စည္းျပိး စစ္အစိုုးရတပ္ေတြကိုု ျပန္လည္ တုုိက္ခုုိက္ခဲ့ပါတယ္။ 

ဒါေပမယ့္ ေတာထဲကတကယ့္အေျခေတြ၊ စစ္ေျမျပင္အေျခေနေတြဟာ တကၠသုုိလ္စာသင္ခန္းထဲမွာ စိတ္ကူး ခဲ့သလုုိမဟုုတ္။ ငွက္ဖ်ားေၾကာင့္ေသဆုုံးသူ၊ တုုိက္ပဲြမွာက်ဆုုံးသူမ်ားတဲ့အျပင္ နုုိင္ငံတကာဖက္ကလည္း စစ္ေရး အရ ဘာမွအကူညီ မေပးခဲ့ပါ။ ဒီၾကားထဲ နယ္ေျမခံ တုုိင္းရင္းသားမဟာမိတ္ေတြနဲ႔ ဗမာအမ်ားစုုပါ၀င္တဲ့ ေက်ာင္းသားတပ္မေတာ္အၾကား ဆက္ဆံေရးကလဲ သိပ္မေျပလည္လွပါ။

ဒီလုုိနဲ႔ ဆယ္စုုနွစ္တခုု၀န္းက်င္ၾကာျပီးတဲ့အခါမွာေတာ့ ေတာခုုိေက်ာင္းသားေဟာင္းအေတာ္မ်ားမ်ားဟာ ဒုုကၡသည္ ဘ၀နဲ႔ တတိယ နုုိင္ငံေတြဆီထြက္ခြာေရးဖက္ ေျခဦးလွည့္လာရပါတယ္။ ေက်ာင္းသားေတြကိုု အမ်ားဆုုံးေခၚယူ တဲ့နုုိင္ငံေတြက အေမရိကန္၊ ကေနဒါနဲ႔ ၾသစေတလ်တုုိ႔ျဖစ္ေပမဲ့ ၂၀၀၁ ခုုနွစ္ ေနာက္ပုုိင္းမွာေတာ့ ေနာ္ေ၀း၊ ဆြီဒင္၊ ဒိန္းမတ္၊ နယ္သာလန္အပါ၀င္ ဥေရာပ နုုိင္ငံေတြကလဲ အေတာ္မ်ားမ်ားေခၚယူခဲ့ပါတယ္။

ဒုုကၡသည္ဆုုိတာ ဘာလဲ

ဒုုကၡသည္ ဆုုိတာကုုိ ျမန္မာအေတာ္မ်ားမ်ား နားလည္မႈလဲြေနတယ္လိုု႔ ထင္ပါတယ္။ အဲဒီထဲမွာ ၀န္ၾကီးေတြ၊ လႊတ္ေတာ္အမတ္ေတြပါ ပါ၀င္ပါတယ္။ ျပီးခဲ့တဲ့ ၂၀၁၃ ခုုနွစ္ သမၼတဦးသိန္းစိန္နဲ႔အဖြဲ႔ ေနာ္ေ၀းေရာက္လာစဥ္က ဆုုိရင္ဒီနုုိင္ငံမွာ ျမန္မာဒုုကၡသည္ ဦးေရဘယ္ေလာက္ရွိလဲဆုုိျပီး ၀န္ၾကီးေတြက ေမးပါတယ္။


ဒုုကၡသည္ (Refugee) ဆုုိတာဟာ နယ္စပ္ကစခန္းေတြ၊ တနည္းအားျဖင့္ အျခားနုုိင္ငံတခုုခုုက လက္မခံေသးခင္ အထိသာ ဒုုကၡသည္အျဖစ္ေခၚေ၀ါျပီး နုုိင္ငံတခုုခုုကလက္ခံျပီးသြားရင္ ဒီလူေတြဟာ ဒုုကၡသည္မဟုုတ္ေတာ့ပါ။ သာမန္နုုိင္ငံသားတဦးျဖစ္သြားခဲ့ပါျပီ။ ဒါေၾကာင့္ ေနာ္ေ၀းမွာ ျမန္မာဒုုကၡသည္တဦးမွမရွိပါ။ ဒုုကၡသည္ေဟာင္းေတြ ပဲရွိပါတယ္။

ကုုလသမဂၢက ထုုတ္ျပန္ထားတဲ့စာရင္းအရဆုုိရင္ တမၻာလုုံးမွာ ဒုုကၡသည္ဦးေရ ၅၁ သန္းရွိပါတယ္။ အဲဒီထဲမွာ ျမန္မာ-ထုုိင္းနယ္စပ္၊ ျမန္မာ-တရုုတ္နယ္စပ္၊ ျမန္မာ-ဘဂၤလားေဒ့ရွ္ နယ္စပ္နဲ႔ေတာ ေတာင္ေတြထဲပုုန္းေအာင္း ေနရတဲ့ ျမန္မာနုုိင္ငံသား သိန္း၀န္းက်င္ ပါ၀င္ပါတယ္။

ဒါေပမယ့္ အဲဒီကတဆင့္ တတိယ နုုိင္ငံေတြဆီေရာက္သြားျပီးရင္ေတာ့ ဒီလူေတြကိုု ဒုုကၡသည္အျဖစ္ ဆက္မေခၚ ေတာ့ပါ။ ဘယ္ကမွလည္း အေထာက္အပံ့ မေပးေတာ့ပါ။ သာမန္နုုိင္ငံသားတဦး ျဖစ္သြားျပီမုုိ႔ သူ႔ဘ၀သူေက်ာင္း ေပေတာ့။

ေနာ္ေ၀-ျမန္မာ ဆက္ဆံမႈ ေနာက္ခံသမုုိင္း

ေနာ္ေ၀း-ျမန္မာ ဆက္ဆံေရးကိုုေျပာမယ္ဆုုိရင္ နုုိဗယ္ျငိမ္းခ်မ္းေရးဆုုနဲ႔ DVB ဒီမုုိကရက္တစ္ ျမန္မာ့အသံကုုိ ခ်န္ထားလုုိ႔မရပါ။ ၁၉၉၁ ခုုနွစ္မွာ ေဒၚေအာင္ဆန္းစုုၾကည္ကုုိ ေနာ္ေ၀းနုုိင္ငံက နုုိဗယ္ဆုုေပးပါတယ္။ အဲဒီဆုုေပးပဲြ ဆီတက္လာတဲ့ အမ်ဳိးသားညြန္႔ေပါင္းအစုုိးရ NCGUB ၀န္ၾကီးခ်ဳပ္ ေဒါက္တာစိန္၀င္းနဲ႔ အဖြဲ႔ကုုိ အသံလႊင့္ ဌာန တခုုတည္ေထာင္းေပးလုုိက္ရာကေန DVB ေရဒီယိုုေပၚလာပါတယ္။


အဲဒီေနာက္ ထုုိင္း-ျမန္မာ နယ္စပ္တေက်ာရွိ ဒီမုုိကေရစီအင္အားစုုေတြကိုု ေနာ္ေ၀းအစိုုးရက အင္တုုိက္အားတုုိက္ ကူညီေပးခဲ့ပါတယ္။ ဒါေပမယ့္ ၂၀၀၈ ခုုနွစ္ နာဂစ္မုုန္တုုိင္းျဖစ္ျပီးေနာက္ပုုိင္း ေနာ္ေ၀းအကူညီေပးေရးအဖြဲ႔ေတြကိုု ျမန္မာနုုိင္ငံအတြင္း ၀င္ခြင့္ျပဳလုုိက္တဲ့အခါမွာေတာ့ နယ္စပ္အျပင္ ျပည္တြင္းမ်ာလဲ အကူညီေပးဖုုိ႔ အမ်ား ၾကီးလိုုေန တယ္ဆုုိတာကိုု ေနာ္ေ၀းေတြသိသြားပါတယ္။

ဒီလုုိနဲ႔ ၂၀၁၀ ေရြးေကာက္ပဲြအျပီး ဦးသိန္းစိန္ရဲ့ စစ္တပုုိင္းအစိုုးရတက္လာတဲ့အခါမွာေတာ့ ျပည္တြင္းအကူ ညီေပး ေရးဖက္ လုုံး၀ အားစုုိက္ေဆာင္ရြက္ပါေတာ့တယ္။ ၂၀၁၃ ခုုနွစ္မ်ာ သမၼတဦးသိန္းစိန္နဲ႔ နုုိဗယ္ဆုုရွင္ေဒၚေအာင္ဆန္း စုုၾကည္တုုိ႔ကိုု ေနာ္ေ၀းနုုိင္ငံဆီဖိတ္ၾကားျပီး အကူညီေပးေရးကိစၥေတြ ေဆြးေနြးခဲ့ပါတယ္။

ေၾကြးေဟာင္းခရုိနာ ဘီလီယံ (အေမရိ ကန္ ေဒၚလာ သန္းေပါင္း ၅၄၀ ခန္႔) ကုိ ေနာ္ေ၀အစိုးရက ေလ်ွာ္ေပးလုိက္ ပါတယ္။ ျပီးေတာ့ ျမန္မာျငိမ္းခ်မ္းေရး စင္တာ MPC အပါ၀င္ ျပည္တြင္းျငိမ္းခ်မ္းေရးလုုပ္ငန္းစဥ္၊ ေျမျမႈပ္မုုိင္း ပေပ်ာက္ေရး လုုပ္ငန္းစဥ္ေတြတြက္ အင္တုုိက္အားတုုိက္ ကူညီေပးခဲ့ပါတယ္။ ကုုလသမဂၢ လက္ေအာက္မွတဆင့္ သန္းေကာင္စာရင္းနဲ႔ သဘာ၀ ပတ္၀န္းက်င္ကိစၥေတြကိုုလဲကူညီေပးခဲ့ပါတယ္။

ဒီလုုိအကူညီေပးမႈေတြနဲ႔တျပိဳင္တည္း အခုု စာဖတ္သူေတြသုုံးစြဲေနၾကတဲ့ တယ္လီေနာ တယ္လီဖုုန္းကုုိ ၀န္ေဆာင္ မႈေပးေနတဲ့ ေနာ္ေ၀ ဆက္သြယ္ေရးကုုပၺဏီၾကီး ျမန္မာနုုိင္ငံထဲေရာက္လာေတာ့တာေပါ့။ အခုုလဲ စီးပြားေရးကုုပၺဏီ ၃၅ ခုုက ကုုိယ္စား လွယ္ေတြပါလာတယ္ဆုုိေတာ့ ေနာ္ေ၀းရဲ့ ရင္းနွီးျမႈပ္နွံမႈေတြ ျမန္မာေျမေပၚ ထပ္လာဦးမယ္ဆုုိ တာ သံသယ ရွိစရာမလိုုပါ။

တနည္းအားျဖင့္ေျပာမယ္ဆုုိရင္ေတာ့ ဒီေန႔ေခတ္ ေနာ္ေ၀း-ျမန္မာ ဆက္ဆံေရးဟာ လြန္ခဲ့တဲ့ နွစ္ ၂၀ ေက်ာ္ကလုုိ ဒီမုုိကေရစီနဲ႔လူ႔အခြင့္ေရးအတြက္ခ်ည္း ကူညီေပးတဲ့ဆက္ဆံေရးမ်ဳိးမဟုုတ္ေတာ့။ စီးပြါးေရးအရပါ အေပးအယူ လုုပ္လာတဲ့ ဆက္ဆံေရးေခတ္သစ္ကုုိေရာက္လာေနပါျပီ။ နုုိဗယ္ဆုုေခတ္ကေန တယ္လီေနာေခတ္ကုုိ ေရာက္လာ ေနျပီျဖစ္ပါတယ္။

ေနာ္ေ၀း ဘာေကာင္းသလဲ

တလုုံးတည္းေျဖရရင္ေတာ့ရာသီဥတုုကလဲြရင္ အကုုန္ေကာင္းပါတယ္လုုိ႔ေျဖခ်င္ပါတယ္။ ဥပမာ ျမန္မာနုုိင္ငံမွာ ေက်ာင္းမေနနုုိင္တဲ့ ကေလးေတြအမ်ားၾကီး။ ဒီမွာ ဒါမ်ဳိးမရွိေစရ။ ကေလးအားလုုံး ေက်ာင္းတက္နုုိင္ဖိုု႔အစုုိးရက စီစဥ္ေပးထားပါတယ္။


တကယ္က အဲဒီကေလးေတြမေမြးခင္ သူ႔မိခင္ ကုုိယ္၀န္ေဆာင္ကတည္းက လစာအျပည့္နဲ႔ကေလးေမြးခြင့္ ေပးထားပါတယ္။ အေဖျဖစ္သူကလဲ လစာအျပည့္နဲ႔ လယူနုုိင္ပါေသးတယ္။ ျပီးေတာ့ မီဖြားစရိတ္၊ ေဆးရံုု စရိတ္ အားလုုံး အခမဲ့။ ဒီကေလး အသက္ ၁၈ နွစ္မျပည့္မခ်င္း တလ ခရိုုနာ ၁၀၀၀-နီးပါး သူ႔အေမရဲ့ဘဏ္ထဲ အစိုုးရက ထည့္ေပးပါေသးတယ္။

လူၾကီးအခြင့္ေရးကလည္း ကေလးထက္ သိပ္မနိမ့္။ ေရွ့မွာေျပာခဲ့တဲ့ ဒုုကၡသည္အျဖစ္ ဒီနုုိင္ငံ ဆီေရာက္ခါစလူေတြ ကိုု မိတ္ဆက္အစီစဥ္အရ တလခရိုုနာ ၁၀၀၀၀ (တေသာင္း) ၀န္းက်င္ေထာက္ပ့ံေပးျပိး နွစ္ခန္႔ ေနာ္ေ၀းစာသင္ ေပးပါတယ္။ ျပီးရင္ေတာ့ အလုုပ္ရွာ၊ ကုုိယ္ဘာသာ ရွာစားေပါ့။ ဒါေပမယ့္ မေတာ္တဆ အလုုပ္ျပဳတ္သြားတယ္ဆုုိ ရင္ လစာရဲ့ ၆၂ ရာခုုိင္နံႈးနဲ႔ နွစ္စာ အလုုပ္လက္မဲ့ခံစားခြင့္ျပန္ေပးပါတယ္။

ျမန္မာေတြၾကား အထူးအဆန္းျဖစ္ေနတာကေတာ့ ဒီနုုိင္ငံမွာ လူတုုိင္းကုုိ အခမဲ့ေဆး၀ါးကုုသမႈ ေပးထားျခင္းပါ။ ေငြမေပးနုုိင္လိုု႔ ေဆးရံုုကလက္မခံတာ၊ ေငြမရိွလုုိ႔ ခြဲစိတ္မႈမလုုပ္နုုိင္ပဲ အသက္အေသခံလုုိက္ရတယ္ဆုုိတာမ်ဳိး ဒီမွာမရွိပါ။ တခါ အသက္ ၆၇ နွစ္ေက်ာ္သူတုုိင္းကုုိ သက္ျပည့္ပင္စင္ ေထာက္ပံ့ၾကးေပးပါတယ္။ ျမန္မာနုုိင္ငံမွာဆုုိ ရင္ အစိုုးရ၀န္ထမ္းေဟာင္းေတြ တလ - ေသာင္းေလာက္ပင္စင္ရတာကလဲြျပီး တျခားလူေတြ ရတယ္လိုု႔ မၾကားဖူးပါ။ ဒီနုုိင္ငံမွာကေတာ့ နုုိင္ငံသားတုုိင္းကုုိ သက္ျပည့္ပင္စင္ေပးပါတယ္။

ေနာက္ထပ္အထူးအဆန္းတခုုကေတာ့ မသန္စြမ္းေထာက္ပံ့ေၾကး။ သူလဲ သက္ျပည့္ပင္စင္လုုိပဲ တသက္လုုံး လစဥ္ ပုုံမွန္ေပးပါတယ္။ အထူးသျဖင့္ ေတာထဲမွာတုုိက္ပဲြ၀င္ရင္း ထိခုုိက္ဒဏ္ရာရသြားတဲ့ က်ေနာ္တုုိ႔ ရဲေဘာ္ေဟာင္း အေတာ္မ်ားမ်ား ဒီနုုိင္ငံမွာ မသန္စြမ္းေထာက္ပံ့ေၾကး ရၾကပါတယ္။

အခြင့္ေရးေတြအေၾကာင္းေျပာေနတာကေတာ့ ဟုုတ္ပါျပီ။ ဒီအခြင့္ေရးေတြရဖုုိ႔အတြက္ ဘာေတြေပးဆပ္ဖုုိ႔လုုိသလဲ။ ဒီေမးခြန္းက အေတာ္အေရးၾကီးပါတယ္။ ဘာေၾကာင့္လဲဆုုိရင္ ပြင့္လင္းစျမန္မာနုုိင္ငံကလူေတြဟာ အခြင့္ေရးပဲ ေတာင္းေနၾကျပီး တာ၀န္ယူမႈအပုုိင္းမွာေတာ့ အားနည္းၾကတယ္လိုု႔ နုုိင္ငံေရးအကဲခတ္ေတြက ေ၀ဖန္ေနၾက လုုိုု႔ျဖစ္ပါတယ္။

တကယ္က ေနာ္ေ၀းလုုိ လူမႈဖူလုုံေရးနုုိင္ငံေတာ္ (Velferdsstaten) တခုု ျဖစ္လာေအာင္ ေလ့က်င့္ပ်ဳိးေထာင္ဖုုိ႔က မလြယ္ပါ။ ရပုုိင္ခြင့္ (Rettighter) နဲ႔ တာ၀န္ (Plikter) ကိုု လူတုုိင္းနားလည္ျပီး အေသခ်ာလုုိက္နာမွ အလုုပ္ျဖစ္ တဲ့ စနစ္မ်ဳိးပါ။ 

ဒီစနစ္အရ အလုုပ္လုုပ္နုုိင္သူတုုိင္း မပ်က္မကြက္အလုုပ္ဆင္းရပါ့မယ္။ လစာရဲ့ ၃၅ ရာခုုိင္နံႈးေက်ာ္ကုုိ အစုုိးရဆီ အခြန္ေဆာင္ရပါ့မယ္။ ျပီးေတာ့ ကုုိယ္ေစ်း၀ယ္တဲ့အခါတုုိင္း ၀ယ္သမွ်တန္ဖုုိးထဲက ၂၅ ရာခုုိင္နံႈးကုုိ အစိုုးရက အခြန္ျဖတ္ပါတယ္။ ဒါက သာမန္လူတုုိင္းလုုိက္နာရမဲ့ကိစၥ။ တျခား ေရနံနဲ႔သဘာ၀ ဓတ္ေငြ႔လုုိစီးပြါးေရးလုုပ္ငန္းေတြ၊ ကုုပၺဏီၾကီး ေတြဆီကလဲ အခြန္ေတြအမ်ားၾကီးျဖတ္ပါေသးတယ္။ ၀င္ေငြ၊ ထြက္ေငြ အားလုုံးက ဘဏ္စနစ္နဲ႔ သြားတာဆုုိေတာ့ ဘာမွ ျငင္းခုုန္စရာမရွိ။ အားလုုံး ထင္သာ ျမင္သာရွိပါတယ္။ 

အလုုပ္ရွိတဲ့လူက မရွိတဲ့လူကိုုကူညီတဲ့သေဘာ။ ခ်မ္းသာတဲ့သူက ဆင္းရဲတဲ့သူကုုိမွ်ေ၀တဲ့သေဘာဆုုိေတာ့ ျမန္မာ ေတြရဲ့ ရုုိင္းပင္းကူညီမႈဓေလ့နဲ႔ေတာင္ တူေနမလားမသိပါ။ ဒါေပမယ့္ ျမန္မာေတြအလွဴလုုပ္သလုုိမ်ဳိး စိတ္ပါတဲ့ အခ်ိန္မွ ထလုုပ္လုုိ႔မရ။ စနစ္တခုုအေနနဲ႔ျဖစ္လာေအာင္ လူေတြရဲ့စိတ္ဓတ္ေတြ၊ စဥ္းစားေတြးေခၚပုုံေတြကိုု ေတာ္ေလး အခ်ိန္ယူ ေလ့က်င့္ပ်ဳိးေထာင္ခဲ့ရပါတယ္။


ဒါေၾကာင့္ ေနာ္ေ၀းဆီက အကူညီယူတဲ့အခါမွာမွာ လက္တေလာအေရးေပၚလုုိအပ္ေနတဲ့ ရုုပ္၀တၱဳနဲ႔ ေငြေၾကးေတြ အျပင္ အထက္ေဖၚျပပါ ရပုုိင္ခြင့္နဲ႔ တာ၀န္ ခုုတဲြပါတဲ့ စဥ္းစားပုုံေတြကိုုပါ ရေအာင္ယူဖုုိ႔လိုု္အပ္ပါတယ္။ လာဘ္စား ျခစားမႈေတြ၊ ခရုုိနီခရိုုျပာၾကီးစုုိးမႈေတြ၊ ပုုိင္ရာဆုုိင္ရာေတြအဆင္ေျပျပီး လူအမ်ားစုုၾကီး ဒုုကၡေရာက္ေနတဲ့ဘ၀က ေနလြတ္ေျမာက္ေစဖုုိ႔အတြက္ စစ္အာဏာရွင္စနစ္လက္က်န္အေတြးအေခၚေတြကုုိ စြန္႔လႊတ္ဖုုိ႔လုုိေနပါတယ္။ 

အဲဒီ ကတဆင့္ ဒီမုုိကေရစီနဲ႔လူ႔အခြင့္ေရးကိုု တန္းဖုုိးထားတဲ့၊ လူသားအခ်င္းခ်င္း တန္းတူညီမ်ွမႈကိုုတန္ဖုုိးထားတဲ့၊ ခ်မ္း သာသူက ဆင္းရဲသူကုုိ ကူညီေပးနုုိင္တဲ့ စနစ္မ်ဳိးအထိေရာက္ေအာင္သြားနုုိင္တဲ့ စဥ္းစားပုုံအကူညီကုုိပါ ရေအာင္ယူ ဖုုိ႔ လုုိအပ္ေနပါေၾကာင္း တင္ျပလုုိက္ရပါတယ္။
........
(ဒီေဆာင္းပါးကိုု The Voice Daily က ဒီဇင္ဘာ ၄ ရက္ေန႕ကတည္းက ေဖၚျပထားေပမဲ့ အြန္လုုိင္းေပၚမတင္ တာေၾကာင့္ မသိလုုိက္ပါ။ အခုုမွ ျပန္တင္ရျခင္းအတြက္ စာဖတ္သူမ်ားအား ေတာင္းပန္ပါေၾကာင္း)။
...............

ေနာ္ေ၀-ျမန္မာ ဆက္ဆံေရး... မွတ္တမ္းစိတ္၀င္စားသူမွာ အလြယ္တကူွရွာနုုိင္ေအာင္ ေအာက္ပါ လင့္ခ္ ကိုုပါ ပူးတဲြ ေဖၚျပအပ္ပါသည္...

Til Kongeparet. Fra Burmakomiteen

 - 641 visningerInnlegg
Burmakomiteens brev til Kong Harald og Dronning Sonja i forbindelse med statsbesøket til Burma (Myanmar).
Kjære Kong Harald og Dronning Sonja,
I anledning statsbesøket til Burma (Myanmar) vil den Den norske Burmakomité (NBK) ønske Kongeparet hjertelig velkommen til et land hvor Norge siden 1992 har vært en sterk støttespiller for demokrati og menneskerettigheter. Kongeparet var selv tilstede da Daw Aung San Suu Kyi ble tildelt Nobels fredspris i 1991, hvor vi alle ble grepet av den da 18 år gamle Alexanders sterke tale på vegne av sin mor. Det norske engasjementet i Burma var en direkte konsekvens av fredsprisen, hvor NBK ble stiftet januar 1992 for å kanalisere midler til den burmesiske demokratibevegelsen. Et av våre første prosjekter var å bidra til etableringen av radiostasjonen Democratic Voice of Burma (DVB). DVB har i to tiår vært det liberale demokratiets stemme fra Oslo, på samme måte som "stemmen fra London" var frihetens stemme i vår egen krigstid. Parallelt støttet Norge og NBK den burmesiske eksilregjeringen, som hadde utspring i det frie valget i Burma i 1990, hvor National League for Democracy (NLD), ledet av Daw Aung San Suu Kyi, vant 80 prosent av setene i parlamentet[1]. Som kjent ble valget underkjent av regimet, og en rekke politikere ble fengslet eller tvunget i eksil. Også her ser vi paralleller til vår egen historie. I Norge var Kong Haakons og Kronprins Olavs innsats fra eksil i England, kombinert med motstandskampen fra sivilsamfunn og hjemmefronten i Norge, svært viktig for kampen mot diktaturet, og kanskje enda viktigere for vår nasjonale identitetsbygging etter krigen. Demokratibevegelsen helter spiller en tilsvarende viktig rolle i Burma, og det er Nobelprisen og vår demokratistøtte som gjør at burmesere har et godt inntrykk av Norge. Denne rollen er det viktig å holde fast ved.
En hel verden lot seg begeistre da den burmesiske militærjuntaen i 2011 tok viktige skritt i demokratisk retning. Daw Aung San Suu Kyi ble løslatt i 2010, etter å ha tilbrakt mer enn 15 av de siste 20 årene i husarrest. I 2013 flyttet DVB fra Norge, og opererer nå fra Thailand og Burma. Det er viktig å anerkjenne viktige reformer den burmesiske regjeringen har gjennomført, men fire år inn i Thein Seins regjeringstid er det allikevel grunn til å spørre seg om reformene noen gang har hatt demokratiet som mål. Grunnloven er skrevet for å sikre militæret politisk makt, inkludert retten til statskupp. Grunnloven forhindrer Daw Aung San Suu Kyi å bli president. I 2014 har en rekke politiske opponenter og journalister blitt fengslet og militære angrep i etniske delstater har blusset opp, og behandlingen av etniske og religiøse minoriteter er under enhver kritikk. Diktaturer i Spania, Sør-Afrika og Argentina ble omformet til demokratier ved at militæret trakk seg ut av politikken. I Burma har man åpnet for økonomisk liberalisering, men holdt fast ved militærets politiske og økonomiske privilegier. Den politiske prosessen i Burma har nå kommet til et punkt hvor det er åpenbart at vestlige frie nasjoner må kombinere engasjementspolitikken med tydelig definerte forventninger til demokratisering. Daw Aung San Suu Kyi er selv tydelig på at den politiske reformprosessen Norge har vært den første vestlige nasjonen til å stille seg bak, ikke fører til et reelt demokrati. Dette er et tankekors vi håper Kongefamilien vil ta med seg inn i møtene med fredsprisvinner Daw Aung San Suu Kyi og de tidligere generalene U Thein Sein og Thura Shwe Mann.
Norge var først ute med å heve økonomiske sanksjoner og slette all burmesisk gjeld militærregimet hadde opparbeidet seg. Dette har gitt norske selskaper en unik posisjon, som forhåpentligvis vil påvirke positivt i forhold til overgangen fra en militær økonomi til markedsøkonomi. Et ansvarlig norsk næringsliv kan i stor grad kan bidra positivt i å bygge gode juridiske rammer rundt investeringene, og sette en etisk standard. Samtidig har ikke næringslivet mandat til å understøtte demokratiske reformer. I en kompleks verden hvor autokratiske stater liberaliserer økonomien uten å liberalisere politikken, er det viktigere enn noen gang at Norge står fast ved demokratiske prinsipper. I Burma bidrar den norske støtten i dag i større grad til å styrke en pro-militær regjering enn en demokratisk opposisjon. Norge har vært dyktige på å bygge relasjoner til representanter for et tidligere regime, men har samtidig støtt fra seg den demokratiske opposisjonen, inkludert Daw Aung San Suu Kyi. Norge har de siste årene utarbeidet en lojal politikk overfor den burmesiske regjeringen, både i vårt engasjement i fredsprosessen og i å dreie støtten til Burma i retning av økonomisk utvikling, helse og utdanning, på bekostning av den politiske opposisjonen og viktige stemmer innen et uavhengig og kritisk sivilsamfunn. Mens fredsprisvinneren er sterkt kritisk til den politikken Norge støtter, applauderer den burmesiske regjeringen og hærsjefen[2] Norges engasjementspolitikk. Norge har på kort tid gått fra å være en sterk støttespiller for demokratibevegelsen og Daw Aung San Suu Kyi, til å bli en sterk støttespiller for president U Thein Sein og en regjering som ikke er demokratisk valgt. Det bør være et paradoks for et av verdens mest utviklede demokratier. Frem mot valget i 2015 er det avgjørende at Norge ikke kompromisser på burmesernes krav om et liberalt demokrati, og at våre næringsinteresser ikke kommer i veien for vår viktige rolle i å understøtte demokratisering. 
I Burma kommer Kongeparet til å møte både demokratikampens helter, som har arbeidet for demokrati i mørke tiår, og betalt en høy pris for sin overbevisning, gjennom fengsling og husarrest, drap av sine nærmeste og adskillelse fra sin familie og venner. Vi er svært glade for at Kongefamilien vil møte Daw Aung San Suu Kyi, som gjennom sin kamp og sitt offer for demokratiet, er et forbilde for hele verden. I motsetning til andre frigjøringshelter, som Nelson Mandela, er fredsprisvinnerens politiske handlingsrom begrenset av de samme lederne som tidligere holdt henne innesperret. Kongen og Dronningen vil også møte flere av de fremste representantene for regimet. President U Then Sein var fungerende statsminister under de tragiske drapene på demonstrerende munker i 2007, den såkalte safranrevolusjonen, og var rangert som nummer fire i regimet. Ordfører i Underhuset, Thura Shwe Mann, var rangert som nummer tre. Dere vil møte personer som er delaktig i overgrep mot sivilbefolkningen gjennom mange år, og er en del av problemet. Samtidig er de en del av løsningen i Burma. Å skape en mer balansert politikk, som i større grad tar høyde for denne komplekse dynamikken, er svært viktig. 
Norge og Burma har flere historiske berøringspunkter. Norske handelsskip har fraktet tømmer og ris helt tilbake til midten av 1800-tallet. Sjøfartsnasjonen Norge spilte til og med en viktig rolle i Burmas frigjøringskamp, enn noe tilfeldig. Aung San Suu Kyis far, Aung San, markerte seg på 1930-tallet som en skarp kritiker av britenes kolonistyre, og det ble utstedt en arrestordre. Aung San kom i sikkerhet takket være det norske skipet MS Hai Lee[3], som tilfeldigvis seilte fra Rangoon 7. august 1940[4]. Skipet var bygget på Akers mekaniske verksted i 1934 og eid av drammensrederiet Brusgaard, Kiøsterud & co. Aung Sans plan var trolig å mobilisere kinesiske myndigheter i kampen for burmesisk selvstendighet, men det norske skipet gikk til Amoy (Xiamen), som var okkupert av japanerne, og Aung San inngikk en allianse med Japan i stedet. Burma ligger strategisk til mellom India og Kina, og japanerne drømte om kontroll over Burma Road, som slynger seg gjennom de nordlige delene av Burma. Japanerne lovte Aung San penger og militær trening til 30 unge burmesere, de såkalte 30 kameratene. Ne Win, som tok makten i et kupp i 1962, inngikk i denne gruppen. Februar 1941 seilte Aung San tilbake til Burma forkledt som en kinesisk sjømann, muligens også med MS Hai Lee. Ihvertfall passer det med anløpsdatoene til det norske skipet[5]. De 30 kameratene vendte senere det fascistiske Japan ryggen, og samarbeidet med kolonimakten Storbritannia, som igjen førte til selvstendighet 4. februar 1948. 
Et mindre kjent maritimt referansepunkt er at det tidligere hurtigruteskipet MS Kong Olav, omtalt som Kongeskipet, i mer enn 15 år har ligget i Burma, i Andamansjøen like ved den thailandske grensebyen, Ranong. Skipet var hurtigruteskip fra 1964 til 1978, og ble bygget ved Bergens Mekaniske Verksted i Solheimsviken utenfor Bergen, på oppdrag av Det Stavangerske Dampskibsselskab. Skipet ble døpt MS Kong Olav av Randi Gowart-Olsen, og sjøsatt 15. november 1963. Skipet målte 87,4 meter, og hadde en vekt på 2604 bruttoregistertonn. I maskinen stod en Aker lisensbygd 7-sylindret Burmeister & Wain-motor. I 1997 gikk MS Kong Olav på sin siste seilas, med Thailand som mål, og ligger i dag i Burma. 
Vi ønsker Kongeparet velkommen til Burma. Kronprinsessen har tidligere besøkt landet, hvor hun blant annet møtte noen av NBKs partnere, og gjorde et svært godt inntrykk. Vi vil benytte anledningen til å understreke betydningen av at Norge igjen tar posisjonen som demokratiets fremste støttespiller i Burma. Norge er i en unik posisjon til dette, både med tanke på vår historiske rolle, vårt nettverk til en ikke-valgt regjering og gjennom næringssamarbeid. Da er det viktig å holde åpne de historiske båndene mellom demokratibevegelsen og Norge. Den norske Burmakomité har i 22 år vært et viktig bindeledd mellom Norge og Burma. De to neste årene er skjebnesvangre i burmesisk historie, med et planlagt valg og mulig maktovertagelse i 2015. Vi vil oppfordre Kongeparet til å bruke det kommende statsbesøket til å bygge bro til den demokratiske opposisjonen, som har kommet i skyggen av myndighetene i Naypyidaw de siste årene. Dette er noe vi håper Kongeparet tar med seg på Deres besøk i et av verdens vakreste, men også mest vanskjøttede land.
Harald Bøckman, styreleder i Den norske Burmakomité
Audun Aagre, daglig leder i Den norske Burmakomité

[1] Under prisutdelingen av Nobelprisen desember 1991, gikk den norske regjeringen, ved daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg, ut med en åpen støtte til den burmesiske eksilregjeringen, som ble ledet av Dr. Sein Win, Daw Aung San Suu Kyis fetter. Siden da har Norge vært oppfattet av det internasjonale samfunnet som en sterk støttespiller for demokratisk utvikling i Burma.
[2] https://burma.box.com/s/qihrcx71dox5zrg6oqp4
[3] http://www.warsailors.com/singleships/hailee.html
[4] http://www.warsailors.com/riksarkivet/hailee1.gif
[5] http://www.warsailors.com/riksarkivet/hailee3.gif
...............
ေနာ္ေ၀းဘုုရင္ ရန္ကုုန္သြားစဥ္က ဂ်ာနယ္တုုိက္တခုုဆီ ပုုိ႔ခဲ့ေပမဲ့ ၾကားေခ်ာင္က်န္ခဲ့တဲ့ ေဆာင္းပါးတပုုဒ္ကိုုလည္း မွတ္တမ္းအျဖစ္ ျပန္လည္ေဖၚျပလုုိက္ပါတယ္။
ေနာ္ေ၀းဘုုရင္ရဲ့ ေနျပည္ေတာ္ခရီးစဥ္က ဘာေတြထူးလာမလဲ


ေနာ္ေ၀းဘုုရင္မင္းျမတ္ Harald နဲ႔ မိဘုုရား Sonja တုုိ႔ဟာ ပထမ ဆုုံးအၾကိမ္သမုုိင္း၀င္ခရီးစဥ္အျဖစ္ ျမန္မာနုုိင္ငံ ဆီ ဒီဇင္ဘာလ ၁ ရက္ေန႔မွာ ေရာက္လာဖိုု႔ ရွိေနပါတယ္။ နုုိဗယ္ျငိမ္းခ်မ္းေရးဆုုေပးတဲ့နုုိင္ငံ၊ ဒီမုုိကေရစီနဲ႔ လူ႔ အခြင့္ေရးကုုိအထူးေလးစားတဲ့နုုိင္ငံအျဖစ္ လူသိမ်ားလွတဲ့ အေနာက္ဥေရာပနုုိင္ငံတခုုရဲ့ ဘုုရင္တပါးက စစ္တပ္ၾကီး စိုုးခဲ့၊ စစ္တပ္ၾကီးစုုိးဆဲအျဖစ္ နာမည္ၾကီးေနတဲ့ အေရွ့ေတာင္အာရွက ျမန္မာနုုိင္ငံဆီ အခုုလုုိခရီးထြက္တာဟာ စိတ္၀င္စားဘြယ္ျဖစ္ေနပါတယ္။

၅ ရက္ၾကာမဲ့ ဒီရီးစဥ္အတြင္း ေနျပည္ေတာ္မွာ သမၼတဦးသိန္းစိန္အစိုုးရနဲ႔ေတြ႔ဆုုံမဲ့အျပင္ အတုုိက္ခံေခါင္းေဆာင္ နုုိဗယ္ဆုုရွင္ ေဒၚေအာင္ဆန္းစုုၾကည္ကိုုလဲ ေတြ႔လိမ့္မယ္လိုု႔ယူဆရပါတယ္။ ဒါအျပင္ ရန္ကုုန္တကၠသိုုလ္မွာလဲ မိန္႔ခြန္းေျပာမယ္လုုိ႔ဆုုိပါတယ္။ တခ်ိန္တည္းမွာပဲ ၂ နုုိင္ငံအက်ဳိးတူ စီးပြါးေရးလုုပ္ငန္းေတြအတြက္ နားလည္မႈ စာခြ်န္လႊာတခ်ဳိ႔ ေရးထုုိးမယ္လုုိ႔လဲ သိရပါတယ္။

ထူးျခားတာကေတာ့ ဘုုရင္မိသားစုုနဲ႔အတူ နုုိင္ငံျခားေရး၀န္ၾကီး Børge Brende၊ ကုုန္သြယ္ေရး၀န္ၾကီး Monica Mæland တုုိ႔လုုိက္ပါမွာျဖစ္တဲ့အျပင္ စီးပြါးေရးကုုပၺဏီ ၃၅ ခုုက ကုုိယ္စားလွယ္ေတြလဲ အေတာ္မ်ားမ်ား ပါ၀င္တယ္လိုု႔သိရပါတယ္။ ဒါေၾကာင့္ ဒီခရီးစဥ္ဟာ ေနာ္ေ၀းရဲ့ သေကၤတျဖစ္တဲ့ ျငိမ္းခ်မ္းေရး သေဘာတရား၊ ဒီမုုိကေရစီနဲ႔ လူ႔အခြင့္ေရးသေဘာတရားမွ်ေ၀ဖုုိ႔ထက္ စီးပြါးေရးဖက္ကုုိမ်ား ပုုိေစာင္း ေပးသြားမလားဆုုိျပီး ေနာ္ေ၀း ရွိ ျမန္မာအသိုုင္း၀ုုိင္းနဲ႔ ေနာ္ေ၀-ျမန္မာ ေကာ္မီတီတုုိ႔က စိုုးရိမ္ေနၾကပါတယ္။

‘’ဒီခရီးစဥ္ရဲ့ရည္ရြယ္ခ်က္က ျမန္မာအစိုုးရနဲ႔ စီးပြါးေရးလုုပ္ငန္းေတြ ပူးေပါင္းေဆာင္ရြက္ဖုုိ႔ဆုုိတာ ရွင္းေနပါတယ္။ စီးပြါးေရးရင္းနွီးျမႈပ္နွံမႈက ဒီမုုိကေရစီအသြင္ကူးေျပာင္းေရးလုုပ္ငန္းစဥ္ကုုိ ကူညီေပးနုုိင္မွာလား’’ ဆုုိျပီး ေနာ္ေ၀း-ျမန္မာေကာ္မီတီ NBC မွ Audun Aagre က ေမးခြန္းထုုတ္ပါတယ္။

လြန္ခဲ့တဲ့နွစ္အနည္းငယ္ကိုုျပန္ၾကည့္မယ္ဆိုုရင္ ေနာ္ေ၀းအစိုုးရရဲ့ ျမန္မာနုုိင္ငံအေပၚမူ၀ါဒဟာ လုုံး၀ (U-turn) ဂငယ္ ေကြ႔ ေကြ႔သြားပါတယ္။ ဒီမုုိကေရစီလႈပ္ရွားမႈကုုိ တပ္ဦးကေန ဦးေဆာင္ေထာက္ခံအားေပးေနရကေန (Non-elected) ေရြးေကာက္ခံအစိုုးရမဟုုတ္တဲ့ လက္ရွိျမန္မာအစိုုးရကိုု အင္တုုိက္အားတုုိက္ေထာက္ခံေရးဖက္ ေနာ္ေ၀းက လမ္းေၾကာင္းေျပာင္းး သြြားပါတယ္လုုိ႔ သူကေထာက္ျပပါတယ္။

ဒီအခ်က္ေတြအပါ၀င္ သူတုုိ႔ရဲ့တုုိက္တြန္းခ်က္စာတေစာင္ကိုု နုုိ၀င္ဘာလ ၂၆ ရက္ ေန႔စဲြနဲ႔ ေနာ္ေ၀းဘုုရင္မင္းျမတ္ ဆီေပးပိုု႔ထားတာကုုိလဲေတြ႔ရပါတယ္။ အလားတူ ေနာ္ေ၀းေရာက္ ျမန္မာအသုုိင္းအ၀ုုိင္းကလဲ နုုိ၀င္ဘာလ ၂၅ ရက္ ေန႔စြဲနဲ႔ ဘုုရင္းမင္းျမတ္ဆီ စာတေစာင္ေပးပုုိ႔ထားပါတယ္။ 

ျမန္မာအဖြဲ႔ရဲ့စာထဲမွာေတာ့ ျပီးခဲ့တဲ့သတင္းပတ္ကျဖစ္ပြါးခဲ့တဲ့ ကခ်င္ျပည္နယ္ လြိဳင္ဇာျမိဳ႔က သင္တန္းေက်ာင္း အေပၚ အစိုုးရတပ္ရဲ့ ပစ္ခတ္မႈေၾကာင့္ ျပန္လည္တင္းမာလာေနတဲ့ ျငိမ္းခ်မ္းေရးအေျခေန၊ ျပည္တြင္းေဒသ အေတာ္မ်ားမ်ားက ဘာသာေရးနဲ႔ လူမ်ဳိးေရးမျငိမ္မသက္မႈေတြ၊ စစ္တပ္နဲ႔ ခရိုုနီေတြက အဓမၼသိမ္းထားတဲ့ေျမ ယာေတြကိုု လယ္သမားေတြဆီျပန္မေပးလုုိ႔ တင္းမာလာေနတဲ့ အေျခေန၊ ေက်ာင္းသားေတြရဲ့ ပညာေရးလြတ္ လပ္ခြင့္ဆႏၵျပမႈေတြကိုုေထာက္ျပထားျပီး ဒါေတြကိုု အင္အားမသုုံးပဲ ျငိမ္းခ်မ္းစြာေျဖရွင္းေပးေရး ျမန္မာအစိုုးရကုုိ ေနာ္ေ၀းဘုုရင္ဖက္က တုုိက္တြန္းေပးဖုုိ႔ ေတာင္းဆုုိထားတာေတြ႔ရပါတယ္။

ေနာ္ေ၀-ျမန္မာ ဆက္ဆံေရးသမုုိင္းေနာက္ခံ

တကယ္ေတာ့ သူတုုိ႔စုုိးရိမ္မယ္ဆုုိလည္း စိုုးရိမ္စရာပါပဲ။ ေနာ္ေ၀းနဲ႔ျမန္မာဆုုိတာဟာ သမုုိင္းေၾကာင္းအရ ဘာ မွအဆက္အစပ္မရွိတဲ့အတြက္ ျမန္မာနုုိင္ငံဆီ ေနာ္ေ၀းဘုုရင္ကိုုယ္တုုိင္သြားဖုုိ႔လုုိအပ္လုုိ႔လားဆုုိျပီး ျမန္မာ-ေနာ္ေ၀း အေတာ္မ်ားမ်ားက ေမးခြန္းထုုတ္ၾကပါတယ္။ ေနာ္ေ၀းဆုုိတာ ျဗိတိန္တိုု႔၊ ျပင္သစ္တုုိ႔၊ ဂ်ာမဏီတုုိ႔လုုိ ျမန္မာနုုိင္ငံနဲ႔ အစဥ္အလာအရ သံတမန္ဆက္ဆံေရးရွိတဲ့နုုိင္ငံမဟုုတ္ပါ။ အခုုခ်ိန္ထိလဲ ေနာ္ေ၀းမွာ ျမန္မာသံရံုုးမရွိေသးပါ။

ဒါေၾကာင့္ ေနာ္ေ၀း-ျမန္မာ ဆက္ဆံေရးသမုုိင္းကိုုေျပာမယ္ဆုုိရင္ ၁၉၉၁ မွာ ေဒၚေအာင္ဆန္းစုုၾကည္ကုုိ နုုိဗယ္ ျငိမ္းခ်မ္းေရးဆုုေပးတဲ့အခ်ိန္ကမွ စတင္ခဲ့တာလုုိ႔ဆိုုရမွာပါ။ အဲဒီေနာက္မွာေတာ့ ဒီမုုိကေရစီလႈပ္ရွာသူေတြရဲ့ ကိုုယ္စား၊ ဒီမုုိကေရစီအင္အားစုုေတြရဲ့အသံအျဖစ္ DVB ဒီမုုိကရက္တစ္ျမန္မာ့အသံကုုိ စတင္ကူညီေပးခဲ့ပါတယ္။ ဒီလုုိကူညီမႈေတြေၾကာင့္ ေနာ္ေ၀းကိုု ျမန္မာ့လူထုုၾကားအသိမ်ားလာတာပါ။

ဒါက စာေရးသူအပါ၀င္ ၁၉၈၈ ေနာက္ပုုိင္းမွ နုုိင္ငံေရးနဲ႔ မီဒီယာနယ္ပယ္ထဲေရာက္လာသူေတြရဲ့ အျမင္ပါ။ ဒါေပမယ့္ NBC ေနာ္ေ၀း-ျမန္မာေကာ္မီတီရဲ့ ဘုုရင္မင္းျမတ္ထံေပးပုုိ႔ထားတဲ့စာအရဆုုိရင္ ျမန္မာ့ဒီမုုိကေရစီအေရး၊ ျမန္မာ့ လြတ္ေျမာက္မႈအေရးအတြက္္ေနာ္ေ၀းက ကူညီခဲ့တာဟာ ေဒၚေအာင္ဆန္းစုုၾကည္ နုုိဗယ္ဆုုရတဲ့ ၁၉၉၀ ခုုနွစ္ေတြ ေရာက္မွမဟုုတ္။ လြတ္လပ္ေရးမရခင္ ေဒၚစုုရဲ့အေဖ သခင္ေအာင္ဆန္းေခတ္ကတည္းကလုုိ႔ဆုုိထားပါတယ္။

သခင္ေအာင္ဆန္းကုုိယ္တုုိင္ ရဲေဘာ္ ၃ က်ိပ္နဲ႔အတူ စစ္ပညာ သင္ဖုုိ႔ ျမန္မာနုုိင္ငံကေန ဂ်ပန္နုုိင္ငံဆီ (ဂ်ပန္ပုုိင္ တရုုတ္နုုိင္ငံ အမြိဳင္က်ြန္းဆီ) ခုုိးထြက္စဥ္က ကူညီေပးခဲ့ တာျဖစ္တယ္။ ဒုုတိယကမၻာစစ္ျဖစ္ေနခ်ိန္ ၁၉၄၀ ၾသဂုုတ္လ ရ ရက္ေန႔မွာ ရန္ကုုန္ကေန အမြိဳင္ဆီ သခင္ အာင္ဆန္းနဲ႔အဖြဲ႔ လုုိက္ ပါသြားတဲ့ ပင္လယ္ကူးသေဘာၤဟာ ေနာ္ေ၀းနုုိင္ငံသားပုုိင္တဲ့ သေဘာၤျဖစ္တယ္လိုု႔ သိရပါတယ္။ 

ဒါေပမယ့္ ျမန္မာ့လြတ္ေျမာက္ေရး၊ ျမန္မာ့ဒီမုုိကေရစီေရးအတြက္ ဒီလုုိအစဥ္လာၾကီးၾကီးကူညီခဲ့တဲ့ ေနာ္ေ၀းနုုိင္ငံရဲ့ ေပၚလစီဟာ ၂၀၁၀ ေရြးေကာက္ပဲြေနာက္ပုုိင္းမွာ လုုံး၀ ပုုံစံေျပာင္းသြားပါတယ္။ (တကယ္ေတာ့ ၂၀၁၀ ေရြးေ ေကာက္ပဲြမတုုိင္ခင္ နာဂစ္မုုန္တုုိင္းေၾကာင့္ လူေပါင္းတသိန္းေက်ာ္ေသဆုုံးခဲ့တဲ့ ၂၀၀၈ ေနွာင္းပုုိင္း ဒုုကၡသည္ေတြကိုု အေရးေပၚကယ္ဆယ္ေရးအကူညီေပးခြင့္ရကတည္းက ေနာ္ေ၀းရဲ့ေလသံ နည္း နည္းေျပာင္းစျပဳလာတာကိုု သတိထားမိပါတယ္။) ဒီမုုိက ေရစီအင္အားစုုေတြကိုု ကူညီေရးမွ အသစ္တက္လာတဲ့ အစိုုးရကုုိကူညီေရးဖက္ ေရာက္သြား ပါတယ္။

သမၼတ ဦးသိန္းစိန္နဲ႔အဖြဲ႔ ၂၀၁၃ ခုုနွစ္အတြင္း ေနာ္ေ၀းေရာက္လာစဥ္မွာ ေၾကြးေဟာင္းခရုိနာ ၃ ဘီလီယံ (အေမရိကန္ ေဒၚလာ သန္းေပါင္း ၅၄၀ ခန္႔) ကုိ ေနာ္ေ၀အစိုးရက ေလ်ွာ္ေပး လုိက္ပါတယ္။ ျပီးေတာ့ ျမန္မာျငိမ္းခ်မ္းေရးစင္တာ MPC အပါ၀င္ ျပည္တြင္းျငိမ္းခ်မ္းေရးလုုပ္ငန္းစဥ္၊ ေျမျမႈပ္မုုိင္းပေပ်ာက္ေရး လုုပ္ငန္းစဥ္ေတြတြက္ အင္တုုိက္အားတုုိက္ ကူညီေပးခဲ့ပါတယ္။ ကုုလသမဂၢလက္ေအာက္မွတဆင့္ သန္းေကာင္ စာရင္းနဲ႔ သဘာ၀ပတ္၀န္းက်င္ကိစၥေတြကိုုလဲကူညီေပးခဲ့ပါတယ္။ ျမန္မာနုုိင္ငံအေပၚ ဥေရာပကခ်မွတ္ထား တဲ့ စီးပြါးေရးပိတ္ဆုုိ႔မႈေတြလဲ ရုုတ္သိမ္းသြားခဲ့ပါတယ္။

နုုိဗယ္ဆုုနွင့္ တယ္လီေနာ

အရင္ကဆုုိရင္ေတာ့ ေနာ္ေ၀းဟာ ဒီမုုိကေရစီနဲ႔လူ႔အခြင့္ေရးကိုုသာတန္ဖုုိးထားတဲ့အတြက္ ဒီလုုိကူညီမႈေတြကေန ဘာမွျပန္ယူေလ့မရွိပါ။ ဒါေပမယ့္ အခုုေတာ့ ေနာ္ေ၀းက အဲဒီစံေတြအတုုိင္းဆက္သြား-မသြား မေသခ်ာေတာ့ပါ။
ဒီအကူညီေပးမႈေတြ ရဲ့ေနာက္ကြယ္မွာ (Telenor) တယ္လီေနာ ဆက္သြယ္ေရးကုုပၺဏီနဲ႔ Statoil စြမ္းအင္ကုုပၺဏီ ေတြက ျမန္မာနုုိင္ငံအတြင္း စီးပြါးေရးလုုပ္ကုုိင္ခြင့္ လုုိင္စင္ေတြရေအာင္ ၾကိဳးစားခဲ့တာ အားလုုံးအသိျဖစ္ပါတယ္။

၂၀၁၃ ခုုနွစ္ ဇြန္လအတြင္းမွာေတာ့ တယ္လီေနာဟာ အူရဒူးနဲ႔အျပဳိင္ ျမန္မာနုုိင္ငံမွာ ဆက္သြယ္ေရးလုုပ္ငန္း လုုပ္ကုုိင္ခြင့္ လုုိင္စင္ရသြားခဲ့ပါတယ္။ Statoil ကလဲ ေရနံနဲ႔ သဘာ၀ဓာတ္ေငြ႔လုုပ္ကိုုင္ခြင့္ လုုိင္စင္ရထားျပီးျပီ လုုိ႔ သိရပါတယ္။ ဒီလုုိအေျခေနမွာ ေနာက္ထပ္ ကုုပၺဏီ ၃၅ ခုုကကုုိယ္စားလွယ္ေတြ ဘုုရင္မင္းျမတ္နဲ႔အတူလုုိက္ပါ လာတယ္ဆုုိေတာ့ ေနာ္ေ၀းရဲ့ စီးပြါးေရးက ျမန္မာေျမေပၚ ဒီထက္မကမ်ားလာေတာ့မယ္ဆုုိတာ ထင္ရွားေနပါတယ္။

ဒါေပမယ့္ အျခားတဖက္ကေန စဥ္းစားမယ္ဆုုိရင္လဲ ျမန္မာနုုိင္ငံမွာ လက္ရွိၾကီးစုုိးေနတဲ့ တရုုတ္နဲ႔ တျခားအိမ္နီးခ်င္း နုုိင္ငံေတြက ကုုပၺဏီေတြ၊ စစ္တပ္ပုုိင္ ဦးပုုိင္ကုုပၺဏီ၊ ခရုုိနီပုုိင္ကုုပၺဏီေတြနဲ႔စာရင္ေတာ့ ေနာ္ေ၀းအပါ၀င္ အေနာက္ ဥေရာပကုုပၺဏီေတြက နုုိင္ငံတကာစံခ်ိန္စံညြန္းေတြကိုု အေလးထားတာေၾကာင့္ ဒီလုုိ၀င္လာတာကိုု ၾကိဳဆုုိသင့္ေန ျပန္ပါတယ္။

ဒီေနရာမွာ စုုိးရိမ္ဘြယ္ေကာင္းတဲ့အခ်က္တခုုကေတာ့ စီးပြါးေရးကုုပၺဏီေတြနဲ႔ စစ္တပ္ရဲ့စဥ္းစားပုုံ သြားတူေနတဲ့ အခ်က္ပါ။ အဲဒါက ဘာလဲဆုုိေတာ့ နယ္ေျမ တည္ျငိမ္ေရးကုုိ ဦးစားေပးေရးဆုုိတာပါ။ ဆုုိလုုိတာက ဒီမုုိကေရစီ အေရး၊ လူ႔အခြင့္ေရးဆုုိျပီး အေနာက္နုုိင္ငံေတြက ေအာ္ေနေပမဲ့ တကယ္တန္းစီးပြါးေရးလုုပ္တဲ့အခါမွာေတာ့ အဲဒီအခြင့္ေရးေတြထက္ နယ္ေျမတည္ျငိမ္ေရးကိုုသာ ဒီကုုပၺဏီေတြက အဓိကဦးစားေပးတာလုုိ႔ဆုုိပါတယ္။ 

ဆုုိလုုိတာကေတာ့ ျမန္မာနုုိင္ငံမွာနယ္ေျမတည္ျငိမ္ဖိုု႔အတြက္ စစ္တပ္က အေရးၾကီးတဲ့ေနရာကပါ၀င္ေနမွျဖစ္မယ္၊ စစ္တပ္ၾကီးစိုုးမႈကိုုေလ်ာ့ခ်လုုိ္က္ရင္ နယ္ေျမမတည္မျငိမ္ျဖစ္လာနုုိင္တဲ့ဆုုိတဲ့ တြက္ဆမႈမ်ဳိးပါ။ တနည္းအားျဖင့္ ဒီမုုိကေရစီအခြင့္အေရးအျပည့္အ၀ရဖုုိ႔ထက္ တုုိင္းျပည္တည္ျငိမ္ျပီး စီးပြါးဖြံျဖိဳး တုုိးတက္လာရင္ အားလုုံး အုုိေက သြားမွာပါဆုုိတဲ့စဥ္းစားခ်က္မ်ဳိးျဖစ္တဲ့အတြက္ ဒါဟာ စိုုးရိမ္ဘြယ္ေကာင္းတဲ့ စဥ္းစားခ်က္တခုုျဖစ္ပါတယ္။

ဒါေပမယ့္ ျမန္မာ့နုုိင္ငံေရးအသြင္ကူးေျပာင္းမႈဟာ အလြန္အေရးၾကီးတဲ့အေနထားမွာေရာက္ေနတဲ့အတြက္၊ အထူး သျဖင့္ ၂၀၁၅ ေရြးေကာက္ပဲြျဖစ္ဖုုိ႔တနွစ္ေတာင္ အခ်ိန္မက်န္ေတာ့တဲ့အတြက္ ဒီလုုိအေျခေနမ်ဳိးမွာ ဘက္တဖက္ ဖက္ကုုိ ေရြးျပီးေထာက္ခံမိတာမ်ဳိး မျဖစ္ေစဖုုိ႔ ေနာ္ေ၀းအစိုုးရအေနနဲ႔အထူးသတိထားသင့္တယ္။ ဒီေရြးေကာက္ပဲြ ေနာက္ပုုိင္းမွာ ဒီမုုိကေရစီအခြင့္ေရးကိုုအေလးထားတဲ့ အစိုုးရတခုုခုုတက္လာနုုိင္တဲ့အတြက္ အရင္နွစ္ ၂၀ ေက်ာ္က အားေပးခဲ့သလုုိမ်ဳိး ဒီမုုိကေရစီနဲ႔လူ႔အခြင့္ေရးလႈပ္ရွားတဲ့လူေတြဖက္ကုုိ ပုုိမုုိ အားေပးနုုိင္ေအာင္ အခုုကတည္းက ေနာ္ေ၀းဖက္က စဥ္းစားထားဖုုိ႔လိုုတယ္လိုု႔ အကဲခတ္ေတြက ေထာက္ျပေနပါတယ္။

အနွစ္ျပန္ခ်ဳပ္ရမယ္ဆုုိရင္ေတာ့ ေနာ္ေ၀းဘုုရင္နဲ႔ေနာ္ေ၀းအစိုုးရဟာ အစဥ္အလာၾကီးလွတဲ့ နုုိဗယ္ဆုု၊ ျငိမ္းခ်မ္းေရးနဲ႔  လူ႔အခြင့္ေရးစံခ်ိန္စံညြန္းေတြေပၚမွာသာ ခုုိင္ခုုိင္မာမာဆက္ရပ္သင့္ပါတယ္။ စီးပြါးေရးလုုပ္ငန္းဆုုိတာဟာ အဲဒီ ဒီမုုိကေရစီစံခ်ိန္စံညြန္းမွီတဲ့ နုုိင္ငံတခုုဆီသြားနုုိင္ဖိုု႔အတြက္ အေထာက္ျပဳေစေရးလမ္းေၾကာင္းတခုုသာ ျဖစ္သင့္ပါ တယ္။ 

အဲဒီလုုိမဟုုတ္ပဲ တရုုတ္နဲ႔ေနာ္ေ၀းအၾကားဆက္ဆံေရး ပုုံစံေျပာင္းသလုုိမ်ဳိး ေဆာ္လမြန္ငါးေတြ တရုုတ္နုုိင္ငံဆီ မတင္ပုုိ႔ရမွာစုုိးလုုိ႔ နုုိဗယ္ဆုုရွင္ တိဘက္ဘုုန္းေတာ္ၾကီးတလုုိင္းလာမားကုုိ ေနာ္ေ၀းအစိုုးရကလက္မခံဘူးဆုုိတာ မ်ဳိးအထိေျပာင္းသြားတာမ်ဳိးမျဖစ္သင့္ပါ။ အဲဒီလုုိပါပဲ ျမန္မာနုုိင္ငံမွာလဲ တယ္လီေနာဖုုန္းေတြမေရာင္းရမွာစုုိးလုုိ႔ နုုိဗယ္ဆုုရွင္ေဒၚေအာင္ဆန္းစုုၾကည္နဲ႔ ဒီမုုိကေရစီအင္အားစုုေတြကိုု လက္မခံဘူးဆုုိတဲ့အဆင့္ထိ ေရာက္မသြား ေအာင္ ဒီမုုိကေရစီအင္အားစုုေတြက သတိေပးဖုုိ႔တာ၀န္ရွိေနပါတယ္။

ေနာ္ေ၀းမွာ ျမန္မာသံရံုုးမရွိိေပမဲ့ ျမန္မာနုုိင္ငံသား ၃၀၀၀ (သုုံးေထာင္) ေက်ာ္ ေနာ္ေ၀းမွာရွိေနပါတယ္။ ၁၉၈၈ ဒီမုုိကေရစီအေရးနဲ႔ဆက္စပ္ေရာက္လာသူေတြျဖစ္တဲ့ ဒီလူေတြရဲ့ ဆႏၵကုုိလဲ ေနာ္ေ၀းအစိုုးရေရာ၊ ျမန္မာအစိုုးရ ဖက္ပါ ထည့္သြင္းစဥ္းစားဖိုု႔လုုိလာပါတယ္။ ဒီလူေတြျမန္မာျပည္ဖြား ေနာ္ေ၀းနုုိင္ငံသားေတြျဖစ္တာ ေၾကာင့္ အစိုုးရ ၂ ခုုစလုုံးနဲ႔သက္ဆုုိင္ေနပါတယ္။

ျမန္မာနုုိင္ငံျပဳျပင္ေျပာင္းလဲေရးမွာ ဒီလူေတြပါ၀င္ၾကဖိုု႔၊ အနည္းဆုုံးအဆင့္ေတာ့ တုုိင္းျပည္ထဲျပန္လာျပီး ေလ့လာ ၾကဖုုိ႔ သမၼတဦးသိန္းစိန္ကိုုယ္တုုိင္ ၂၀၁၃ ခုုနွစ္ ေဖေဖၚ၀ါရီလအတြင္းက ေအာ္စလုုိျမိဳ့ ျမန္မာလူထုုနဲ႔ေတြ႔ဆုုံပဲြမွာ တရား၀င္ဖိတ္ေခၚခဲ့ပါတယ္။ စာေရးသူအပါ၀င္ ဒါဇင္နဲ႔ခ်ီတဲ့လူေတြ ျပီးခဲ့တဲ့တနွစ္တာအတြင္း ေလ့လာေရးအျဖစ္ ျပန္ခဲ့ၾကပါတယ္။ ဒါေပမယ့္ အခုုေတာ့ ေနာ္ေ၀းမွာေနထုုိင္တဲ့ အဆုုိေတာ္ကုုိမြန္းေအာင္ကုုိ ဘန္ေကာက္ရွိ ျမန္မာ သံရံုုးက ဗီဇာ မေပးဘူးဆုုိျပီး ျငင္းဆုုိလိုုက္ပါတယ္။ ဒီကိစၥေတြအတြက္ ျမန္မာအစိုုးရဖက္ကေန ေနာ္ေ၀းဘုုရင္ကိုု ဘယ္လိုုရွင္းျပမွာလဲ။ 

ဘယ္လိုုပဲ ျဖစ္ျဖစ္ေသခ်ာတာတခုုကေတာ့ ဒီေန႔ဆယ္ေက်ာ္သက္လူငယ္ေတြ ေနာ္ေ၀းကိုုျမင္တဲ့အျမင္နဲ႔ က်ေနာ္တုုိ႔ ၈၈ မ်ဳီးဆက္ေတြ ေနာ္ေ၀းကိုုျမင္တဲ့အျမင္ေတြ ကြာျခားေကာင္းကြာျခားသြားနုုိင္ပါတယ္။ ေနာ္ေ၀းဟာ ေဒၚေအာင္ ဆန္းစုုၾကည္ကုုိ နုုိဗယ္ဆုုေပးခဲ့တဲ့နုုိင္ငံ၊ DVB နဲ႔ ဒီမုုိကေရစီအင္အားစုုေတြကိုု အျပည့္အ၀ေထာက္ခံအားေပးခဲ့တဲ့ နုုိင္ငံအျဖစ္ ၈၈ -မ်ဳိးဆက္ကျမင္ပါတယ္။ 

ဒါေပမယ့္ လြန္ခဲ့တဲ့ နွစ္ ၂၀ ေက်ာ္က ဒီမုုိကေရစီအေရး ရုုန္းကန္တုုိက္ပဲြ၀င္မႈေတြကုုိ အေသခ်ာ မသိလုုိက္တဲ့ ဒီေန႔ ဆယ္ေက်ာ္သက္ ရန္ကုုန္က လူငယ္ေတြေတာ့ ေနာ္ေ၀းဆုုိတာ တယ္လီေနာ တယ္လီဖုုန္းကုုပၺဏီရွိတဲ့နုုိင္ငံ၊ စီးပြါးေရးထြန္းကားတဲ့နုုိင္ငံတခုုအျဖစ္သာ ျမင္သြားရင္ ေနာ္ေ၀းရဲ့ လူ႔အခြင့္ေရး၊ ဒီမုုိကေရစီအေရး စံခ်ိန္စံညြန္းနဲ႔ ဂုုဏ္သိကၡာကုုိ ထိခုုိက္မႈရွိလာနုုိင္ပါေၾကာင္း တင္ျပလုုိက္ရပါတယ္။

0 comments:

Post a Comment

Share

Twitter Delicious Facebook Digg Stumbleupon Favorites More